Niklas & Noah

Noah 8 måneder

2012-01-24T17:15:00.018+01:00

Tiden går vist fort selv i mørketiden også og litt aktivitet blir det for både de på to og fire bein.

Norsk Retrieverklubb avdeling Gjøvik/Lillehammer har et ”prøveprosjekt” over 6 kvelder hvor det trenes jaktlydighet 1 kveld hver 14.dag. Første kveld var 19.januar og det møtte opp mange ekvipasjer, både nybegynnere og viderekommende.

Jeg har valgt å satse på Noah på disse treningene i første omgang. Vi trenger nå å trene lydighet sammen med andre for å øke grad av forstyrrelser rundt oss. Den første kvelden trente vi masse fotgående og sitt og bli. Vi måtte holde oss i bevegelse i vinterkulden for å holde varmen.

Noah har også debutert i skisporet, ikke noen langtur, men han har fått en liten innføring i å holde seg på høyre side og at man ikke skal hilse på alt og alle. Niklas er grei å ha med og har nå fått en del erfaring med skiturer de årene han har vært her. Men den største utfordringen er det nok jeg som får etter hvert. For jeg kommer til å få to stykker som trekker brukbart i løpet av et par år og det med god fart også og det krever da sitt å henge etter. Så jeg bør nok bedre skiteknikken og bli lettere i baken om jeg skal holde tritt med de sorte guttene.

En liten oppfordring til dere andre der ute med hund i skisporet: Vennligst ha på bånd og prøv å ha en viss kontroll på hunden. Flexibånd anbefales IKKE, bruk kjørebelte og kjørestrikk. Det er ikke noe moro å møte løshunder i løypa, og selv om man tror egen hund ikke gjør noe galt så vet man aldri hva man møter.

Dagene har nå blitt merkbart lengre og jeg håper snart dagen har blitt såpass lang at man kan ta en skogstur på truger på ettermiddagene. Fin trenging både for meg og hundene. Etter hvert blir det nok noen skiturer på ettermiddagen også.

I dag er Noah 8 måneder og vi har feiret dagen med noen bilder.

Noah og Niklas

Noah

Niklas & Noah

Niklas

Godt nytt år

2012-01-01T22:20:00.001+01:00

Jeg vil ønske alle sammen et riktig godt nytt år.

Det var litt ekstra spennende nyttårsaften med en valp på sju måneder i huset, men det gikk faktisk veldig bra. Noe av grunnen kan vel være at jeg bor ”på toppen tå vela”, så her er det ikke så mye brak og knall fra nyttårsraketter. For en ting er sikkert at her blir det ikke sendt opp en eneste rakett så lenge jeg bor her. Og når det ikke bor noen ovenfor eller ved siden av og nærmeste nabo har samme holdning til fyrverkeri som meg så er det nok forholdsvis stille her enn i mer tettbygde områder i bygda nyttårsaften.

Det har ikke skjedd så veldig mye her i huset i 2011, bortsett fra at et nytt familiemedlem har flyttet inn. 19.juli reiste vi til Klädesholmen og hentet en ny flatvalp hjem til Norge. Gilliam`s Gold Diamond Daze ble stamtavlenavnet, men han kalles for Noah til daglig. Niklas har tatt godt i mot sin ”lillbror”, ja han er vel nesten for snill og meget tålmodig med Noah.

Med ny valp i huset så gikk sommerferien med til tilvenning i nytt hjem og det å gjøre fra seg ute hovedinnholdet i årets sommerferie. Jeg storkoset meg og det tror jeg hundene gjorde også. Det ble også et valpekurs på oss hos Meneo hundesenter og det var vi veldig fornøyde med.

Både Niklas og Noah skal og trenes i jakt. Niklas mest for moro skyld, men jeg har ambisjoner om å starte på jaktprøver og WT`er med Noah, alt i 2012. Jeg har lagd en aktivitetsplan med noen målsettinger for Noah og meg her, men med forbehold om endringer underveis. Hovedfokus vil være jakt, men det kan hende vi slenger innom et par utstillinger også dersom det passer seg sånn.

Jeg håper at Noah og jeg får en plass på Rekruttlaget 2012, men det får vi ikke vite på en god stund ennå, men det hadde vært perfekt om vi fikk være med der. Jeg har også et håp om å få være med på jaktkurs i Hemsedal uke 30, et unghundkurs. Alltid moro med unghund, nye ark og fargestifter. Det skal bli spennende å se hva 2012 vil bringe J.

Tiden går....

2011-11-28T21:50:00.002+01:00

Jøss, plutselig er det en måned siden siste innlegg i bloggen, og dere tenker vel at nå har bjørnebinna gått i hi. Men det har jeg ikke J. Men du store verden som jeg gleder meg til våren og Noahs første sesong i retrieververden.

Ikke for det, vi har faktisk hatt flere flotte hundedager de siste ukene også, både i forhold til lydighetstrening og jakttrening. Måtte bare mildværet vedvare en god stund til, slik at vi får trent på bar mark.

Vi er noen hundegale damer her i dalen som har bestemt oss for å møtes ca 1 gang pr. uke for å trene lydighet sammen. Min målsetting for Noah er å få inn de mest grunnleggende elementene som må beherskes for å kunne drive med jakttreningen og med Niklas er det mulig at jeg satser på en ny start i klasse 1. Han viser forståelse for momentene men det er igjen masse finpuss og pirk for å kunne stille i LP-ringen. Men det er fint å benytte denne mørke årstiden til lydighetstreninger.

Noah og jeg har også vært på et par miljøtreninger og han har klart seg veldig bra der, men har så absolutt behov for slike treninger.

Vi har også vært hos Heidi Kvan, hvor vi fikk en gjennomgang av firkanten og trening med vilt. Det ble også kjørt igjennom de momentene vi har trent på fram til nå og det er nå på tid å øke kravene. Det er selvsagt jeg som ødelegger ved å ubevisst gaide han med hånden ved innsitt og fot. Så nå øver jeg meg på å ikke bruke hånden, og på vendinger hit og dit med Noah. Han forstår hvor plassen er, men setter seg av og til skeivt… Men det er da noe som heter at øvelse gjør mester…

Vilttreningen gikk bra, bortsett fra at han la ned duen et par ganger for å lukte på noe annet, men han tok den opp igjen og kom da rett inn av avleverte fint i hånd. Han er myk og fin i bittet. Kaninen tok han rett opp og rett inn i full galopp. Vilttrening ca en gang pr. mnd fremover.

For et par uker siden kom Ann-Turid, Arnulf, Anne Lise og Erik til Fåvang og vi hadde en flott trening med dirigeringer og markeringer. Det var veldig hyggelig at de ville komme en tur til fagre Fåvang J. Denne helgen møttes vi til trening på Brøttum og denne gangen var det Ann-Turid og Arnulf som inviterte og Trude, Britt Eli, Anne Lise, Tone og jeg møtte opp og fikk en meget flott og trivelig treningsdag med fokus på markeringer. Alle hundene jobbet kjempebra og det var mange fornøyde hundeeiere etter endt trening. Niklas jobbet også meget bra og forholdt seg forholdsvis rolig.

Noah fikk sin første erfaring med et lite feltsøk, hvor Arnulf la ut 5 dummier som vi ikke så og så gikk vi ut på tur sammen. Vi passet på å gå mot vinden og oppmuntret valpen når vi så at han fikk vitring. 5 dummier kom relativt raskt inn, levert rett i hånd.

Når mørket senker seg....

2011-10-25T13:35:00.000+02:00

Niklas blir 6 år 29 oktober og Noah var 5 måneder 24 oktober

Så er det like før ”mørketiden” senker seg over oss og man har mest lyst til å gå i dvale og ikke titte frem igjen før i slutten av februar. Man skulle nok vært ei bjørnebinne ….

Den siste uken har vi forsøkt å benytte dagslyset så godt som mulig og har vært på skogstur hver dag, sammen med Anneke, Issi og Lobke.

Niklas ser fortsatt ut til å like seg i rollen som storebror og er tydelig Noah`s store forbilde. Niklas Han elsker all oppmerksomheten han får J. Noah blir større og større for hver uke og er nok noe mellom 22-24 kilo. Han var 21 kilo sist han ble veid hos veterinæren for snart 14 dager siden. Tannfellingen har han også kommet langt med, tror det meste er på plass, bortsett fra at han har flere enn 4 hjørnetenner for tiden. De er vel de siste som faller, tenker jeg.

På treningsfronten så er vi nå ferdige med valpekurset og skal trene videre på egenhånd. Det er hverdagslydigheten som er det viktigste foreløpig og jeg prøver å trene i ”naturlige” situasjoner.

Ved jakttreningen er det utrolig viktig med god ”stagda” (ro ved foten, både ved skudd og kast, eller andre forstyrrende elementer).

Fløytesignaler må også på plass og vi jobber både med innkallingssignal og sitt på fløyte. Dette og forskjellige håndtegn, fotgående og stagda blir nok hovedfokus for oss denne vinteren for å bygge en grundig grunnmur J. Så om noen måneder når kveldene atter blir lange og lyse er vi kanskje klare for litt andre utfordringer, både Noah og jeg J.

Valpetreff

2011-10-16T20:56:00.002+02:00

På lørdag 15. oktober var det tid for 5 månedertreffet 15 okotber. Jeg reiste hjemmefra ca 03:30 og hentet mamma kl 04:00 Det var greit å kjøre, bortsett fra tett tåke og kronglete med all omkjøringen på grunn av diverse vegarbeider både på de norske og svenske veiene. Det ble et par gode stopper på turen nedover mot Klädesholmen og vi ankom i god tid før valpetreffet skulle starte. Men det var i grunnen greit for da fikk begge guttene luftet seg og løpt litt i de svenske skoger. Min mor syntes det var vel i overkant å kjøre 100 mil til sammen for å sitte på ei grønn slette i Sverige, men tok det med godt humør J.

Etter hvert ankom de andre valpene med sine eiere, de fleste skulle vist komme men på grunn av sykdom så hadde flere meldt frafall. Vi startet med å teste ut om innkallingen satt, og det med ganske heftige forstyrrelser for disse unge valpene, men alle greide seg bra. Noah måtte en tur bortom Karin da hun kastet en markering som forstyrrelse, men plukket ikke opp og kom deretter inn til meg. Så var det apporteringsøvelsene som stod for tur. Først litt oppvarming med dummier og følgsomhet før Karin tok fram viltet. Valpene ble presentert for flere typer vilt, blant annet kanin, due, krikkand, og trut.

Den første apporteringsøvelsen bestod i en enkelmarkering hvor viltet ble kastet litt inn i skogkanten slik at det ble et terrengskifte. Hundene skulle gå rolig frem mot arbeidsoppgaven og jeg tok av Noah retrieverbåndet, puttet det i lomma på pick-up vesten og bad han om å sitte og bli. Karin kastet markeringen og Noah gutten satt til han fikk beskjed om å gå. Han gikk fint ut, men måtte ha litt hjelp gjennom terrengskiftet, men plukket fint opp og kom hjem til meg med viltet. Dette gjorde vi i alt tre ganger og det gikk brukbart hver gang, selvsagt er det ting å jobbe med fremover, men tross alt syntes jeg selv at det så lovende ut. Etter dette fikk de så en markering på et litt annet sted, uten terrengskifte og mens valpene var på vei hjem til sin fører ble det langt ut en kanin på samme sted der hvor markeringen hadde ligget. Når det ble min og Naoh`s sin tur så passet jeg på å gå så nært som mulig, Noah satt også nå fritt under kastet og ventet på apportkommandoen før han løp ut i god fart og kom inn igjen med viltet. Deretter var det hans første linjetag på denne måten. Jeg satte han ned, satte fløyta i munnen og viste håndtegn og –uuuutt- Noah gikk i en flott og rett linje ut tok opp kaninen og den fikk jeg også i hånd. J

Siste øvelse var å hente inn en trut, her mått Noah ha litt hjelp for å plukke den opp, den var jo så stor så det var nok litt vanskelig å få tak på den, men når han fikk taket på den så fikk jeg også den i hånd. Noah var sliten etter alle disse øvelsene og det regner jeg med at de andre var også. Treffet ga meg inspirasjon til å fortsette å bygge ”grunnmuren”, med enkle lydighets og apporteringsøvelser.

På hjemturen stoppet vi på Torp kjøpsenter, når mamma hadde vært med i skogen så måtte vel jeg være såpass at jeg var med inn på et kjøpesenter også J. Jeg var meget fornøyd etter ca 1,5 time og vi startet på hjemturen og var hjemme igjen rett før midnatt.

4 måneder og noen erfaringer rikere

2011-09-25T15:05:00.000+02:00

Vi er nå halvveis med valpekurset, og selv synes jeg det går bra med Noah og meg. Vi trener i mellom kurskveldene og litt framgang er det vel også å spore. Vi har ikke startet med skikkelig jakttrening ennå, men holder på med grunnlaget for å kunne trene jakttrening etter hvert. Vi jobber fortsatt med opptak og avlevering av apport og skal nå gradvis øke kravene litt ved å øke avstanden til meg og variere med å legg dummyen foran, på sidene og bak Noah- dette er for å få befestet apportkommandoen. Videre har vi jobbet litt med søk i form av godbiter J, fungerte veldig greit det. Og vi har også trent håndtegn for linjetag, til høyre og venstre med matkoppen som mål.

Når det gjelder det våte elementet så har og er nok lille Noah noe mer forsiktig enn det Niklas er. Men han plumpet litt ut i går da vi var en tur på Næra og han knekte koden på tur i dag og svømte to turer over kanalen der vi gikk tur! Så da er vi ferdige med svømmemomentet for denne sesongen her J. Bildene under er fra i går da vi var på Næra.

"Skolestart og tannfelling" ;))

2011-09-06T22:16:00.000+02:00

Den siste uken har vært ganske aktiv for vår del og vi har tilbrakt noen timer i bilen alle tre. Den første september startet Noah og jeg på valpekurs hos Meneo Hundesenter, instruktør er Linda Skramstad og kurset går på Brumunddal. Det er med forskjellige raser, og av retrieverrasene er det med en labrador og to flat coated retrievere.

På valpekurset er det to regler vi må følge, og det er å plukke opp etter hundene våre og at hundene ikke får hilse og leke med hverandre på kurset. Jeg er veldig enig med Linda i begge disse reglene. Når det gjelder lek og hils , så er jo målet at hundene/ valpene skal være oppmerksomme på oss som hundeførere, det er sammen med oss valpene skal lære å ha det gøy, ikke med de andre hundene. Men at de har noen faste hundevenner som de får løpe sammen med på fritiden er noe annet J.

Første kurskveld var det fokus på kontakttrening og sitt. Jeg synes Noah fungerte bra på første kurskveld, det er jo første gangen han er på trening sammen med andre og med masse forstyrrelser rundt. Han var meget oppmerksom.

På lørdag reiste vi 100 mil for å være med på det første valpetreffet for Noah`s kull. De er ti søsken og sju av de møtte opp på treffet. Det var moro å se de andre valpene nå og se hvor mye de hadde vokst og hvordan de utvikler seg både mentalt og fysisk. Min lille Noah trodde nok at han var ”kongen på haugen”, og viste bare respekt for en av tispene. Han måtte få noen tilbakemeldinger på at slik oppførsel ikke aksepteres og han roet seg og oppførte seg bra etter det.

Vi fikk lære at det var 5 ting vi skulle lære valpene for resten av livet: navnet, bra, nei, ja eller verse god, og innkalling.

Jeg fikk benyttet valpetreffet til å trene masse kontakt med Noah, og han begynner faktisk å bli meget kontaktbar og følgsom. Jeg har planer om å ta en tur til Storgata i Lillehammer med han etter hvert for å trene nettopp kontakt og følgsomhet. Kanskje en lørdag formiddag og helst med fint vær, eller oppholdsvær da.

På valpetreffet fikk vi også prøve oss litt på apportering og en liten test med vilt ble det også. Noah plukket fint opp fuglen, men ville slett ikke komme til meg med den, til tross for helt supre innkallinger i forkant. Men omsider kom han og avleverte da bra, ikke hard i bittet. Etterpå fikk han hente en liten kanin og det gikk bedre enn med fuglen. Men det er tydelig at vi mangler det grunnleggende ennå og har en del å jobbe med før vilt-treningen starter for alvor.

I dag er Noah 15 uker og har mistet to tenner. Kvelden eller dagen J, ble feiret med å reise på på valpekurs. Programmet i dag var kontakt, innkalling og dekk/ligg. Jeg synes selve kontakttreningen går bra med Noah, selvsagt faller også han ut innimellom og blir opptatt av de andre valpene på kurset. I dag skulle vi lære innkalling. Valpene ble lagt i bilen og en og en valp ble tatt ut og fikk gå fritt rundt og snuse. Når det ikke var så spennende lengre og valpen tittet på oss så skulle vi rope på den, og belønne skikkelig når de kom inn Det fungerte greit det også og jeg fikk 3-4 flotte og lærerike repetisjoner.

Tror nok jeg har igjen masse for de små skogsturene hvor jeg har trent innkalling, men også belønnet når valpen har kommet bort til meg på eget initiativ.

Vi har begynt å trene inn håndtegn med matkoppen, vi har tatt for oss ut, og nå holder vi på med ut til høyre. Noah sitter fint foran meg og venter til jeg sier: ”så-ja” og da går han ut til høyre med stor fart.

14 uker og noen nye erfaringer

2011-08-31T22:49:00.002+02:00

På tirsdag 30. august ble Noah 14 uker. Det er sikkert at valpetiden går utrolig fort, så det er bare å nyte den tiden den varer. Jeg hadde fri i går og vi tok en tur til Lillehammer for å levere en sko til reparasjon til skomakeren. Jeg benyttet anledningen til å ta med Noah en tur i storgata og det gikk veldig bra, med masse positive reaksjoner fra de vi møtte.

To flotte gutter

Etter turen i storgata på Lillehammer reiste vi til Næra, og Niklas fikk noen arbeidsoppgaver. Og Noah fikk prøve seg i vannet. Han er meget forsiktig, men jeg holdt han slik at han fikk prøvd svømmeferdighetene litt. Det er nok det å miste fast grunn under føttene som er den store bøygen, men vi skal prøve igjen. Det er i grunnen greit at han er noe forsiktig i vannet, for det kan fort bli stress og lyd i forbindelse med vann, men samtidig så må han jo gå villig i vann etter hvert.

Niklas

Vi fortsetter med grunnleggende lydighetsøvelser, men krever litt mer nå fremover. Og i morgen er det første kurskveld på valpekurs J.

Noah 14 uker

Niklas

Noah 14 uker

13 uker

2011-08-23T17:55:00.007+02:00

Tiden går veldig fort. Det er vel en uke siden jeg startet opp igjen på jobb etter 3 uker med sommerferie. Noah har taklet bra å være alene hjemme sammen med Niklas når jeg har vært på jobb. Men jeg er jo så kjempeheldig å bo så nært jobben at jeg kan stikke innom en snartur hjemme i løpet av vakta for å sjekke hvordan det står til. Noah har også vært med meg på jobb de siste timene noen dager, og han elsker all oppmerksomheten som han får fra mine arbeidskollegaer. Men nå de siste dagene har jeg bare vært innom og luftet valpen. Niklas bjeffer når jeg da kommer, men Noah sitter stille i buret sitt og er helt stille.

Det har blitt tre turer til treningsområdet også, Niklas skal jo selvsagt også ha sitt selv om Noah har flyttet inn. Har hatt noen meget bra treningsøkter med Niklas, men vi har også noen momenter som vi sliter med. En dag trente jeg lydighet med fløyta, og må vel si at i 80 prosent var vellykket. Han stoppet da når han skulle, kom på innkalling, stopp igjen før han ble sendt ut for å hente belønningen. Jeg fikk også stoppet og vinklet han til høyre og venstre. Det er så utrolig moro når det fungerer som det skal J !

Niklas

Noah har blitt en habil bilpassasjer og han har for vane å velte seg over på ryggen, og ligger og sover med alle fire beina rett til værs mens. Han har også blitt meget god til å ligge igjen i bilen uten å bråke. Når vi har vært på treningsområdet så har Noah fått løpe litt sammen med Niklas før han har måttet gå i bilen når jeg har trent Niklas. Og så har Noah fått en liten tur i skogen etterpå sammen med meg. På Næra er det et stort vann, men Noah har bare så vidt vasset litt i kanten, meget forsiktig med å gå i vannet og det er i grunnen greit. Men denne uken gikk han såpass langt ut at han kunne for å fortsatt ha ”bakkekontakt”. Det var nok litt skremmende, men også et spennende fenomen, for har fikk ”rykket” når han kom på fast grunn igjen og etter noen ville runder ytterst på odden så måtte han ut og vasse litt igjen J. Målet er en liten svømmetur før vinteren ankommer.

Noah trener også og et moment på programmet er linjetag mot matkoppen. Han er flink til å sitte og bli og jeg kan gå flere meter foran (kanskje 7-8 meter), sette ned matkoppen, gå tilbake til valpen, sette fløyta i munnen, vise retning og sier UUUT- og da fyker den lille klumpen av gårde i full galopp mot matkoppen og får en kjempebelønning, for matglad er han. Utrolig moro J!

Kloklipping er jo også en treningssak og i dag har han klippet klørne med klotang for første gang og ikke negleklipper. Klørne begynner å bli harde og det var nå bedre å bruke klotang. Jukser litt da, for jeg avledet han med et tyggebein, men det fungerte bra.

Noah 13 uker

Det går fremover med å bli husren også, men ett og annet uhellet med ”vannet” skjer, særlig under ”retrieverrykkene”, hvor han løper og løper og er så toskete at han ikke riktig vet hva han holder på med, men ”visittkortene” legges pent igjen ute i hundegården og han varsler med et lite pip når han er nøden.

Sist uke var vi også hos veterinæren og Noah fikk diverse vaksiner og pass. Der fikk han også veid seg og vekten viste 10,75 kg. Alt vel med gutten, han er rask og frisk.

Jeg har valgt å vaksinere mine hunder mot rabies, da står jeg fritt til å reise til Finland eller Danmark om jeg plutselig skulle få et anfall av ekstrem reiselyst.

Noah er nå også registrert i NKK sin database J. Så da er alle formaliteter i orden så langt.

Tilbake til hverdagen ;)

2011-08-14T13:33:00.000+02:00

Siste feriedag i dag. I morgen er det tilbake på jobb og hverdagslivet J. Jeg har vært på Næra et par ganger de siste dagene også og hadde på torsdag en helt topp treningsøkt med Niklas. Jeg trente med han på lørdag også, og da gikk mye bra og noe mindre bra. Temaet på lørdag var nok noe heftigere også, trente lydighet på fløyte og noen ganger hørte han med en gang og andre ganger ikke, men sånn er vel livet J. Noah har også fått beveget seg litt i marka, og synes nok det er spennende. Kameraet har også vært med, men det er noe varierende hva jeg klarer å ”fange” av gode blinkskudd. Det er morsomst når det er naturlige bilder uten ”oppstilling”.

Noah 11 uker

2011-08-10T18:29:00.001+02:00

Så har det alt gått en uke til og vi er nå inne i min tredje ferieuke. Er glad for de små snuttene med sol og oppholdsvær som det har vært noen av, selv om det har regnet mye også. I slutten av forrige uke og også en dag denne uken har hundene og jeg reist til Næra med hundetrening som mål. Med Niklas trenes det fortsatt apportering og han er like ivrig som alltid. Det er kanskje ikke de store framganger å spore, men jeg tror det likevel er viktig at Niklas får ”brukt” sine egenskaper og utføre de oppgaver som en retriever er laget for. Vi har trent både på land og vann.

Noah er jo for liten til å være med de store gutta på trening, men han får en liten tur for seg selv før og etter at de andre har fått sitt. (de store gutta er: Mikkel, Rudolf, Gerkan, Winner og Niklas) Den lille valpen får da litt ”valpetrening”: som omfatter innkalling på fløyte, innkalling med navn, følg med,sitt, sitt og bli, ligg, ligg og bli og fot (les utgangsstilling). Dette har vi trent på noen få minutter et par ganger hver dag og jeg tror han begynner å få en viss forståelse for de ulike momentene. Vi skal fortsette samme trening en ukes tid til, så kan vi kanskje sakte med sikkert øke kriteriene. Jeg måtte også prøve om han grep dummien i skogen, for han viste lite interesse for tennisballen for en uke siden, men min engstelse var helt ubegrunnet for ”gripelysten” er der og Noah grep den lille dummien uten noe problem selv i den store spennende skogen. Han kom også tilbake med den, men vi har ikke startet med avleveringer ennå, nå er det ”det å gripe” som er fokuset for å få apporteringen spontan. Nå bare belønnes han for å gripe og bære J.

Noah med sin lille dummy

Her hjemme går det bra med de to lystige flattene. Niklas leker litt med Noah, men overser han også litt. Jeg sier også i fra til valpen, den trenger ikke å henge i ørene på Niklas hele tiden og leken skal ikke bli for heftig. Det er vel noe i det Hundehviskeren sier at det er ikke de andre hundene som skal fortelle hvordan en hund/valp skal oppføre seg, det er faktisk vårt ansvar som hundeeiere å lede den på rett vei. Det er greit å få en hund som greit kan omgås andre hunder man har i sin nærmeste vennekrets på en grei måte, slik har jeg det i dag og slik vil jeg også fortsatt ha det i fremtiden og derfor er jeg nøye på hvem jeg slipper hundene mine sammen med.

Det er en stund siden jeg har vært ute om natta med Noah, han ligger rolig fra ca kl 23:00- 05:30, men han sliter med å roe seg i buret etter ar han da har vært ute en tur, men vi skal få det til, det kommer seg gradvis. I starten så skrek han som en stukket gris i bilen og jeg var nesten flau når jeg kjørte gjennom sentrum for de kunne jo tro at det var firmabilen som kom (sykebil med sirener) J , men det er nå helt stille når vi kjører og han har også roet seg mye når han må ligge igjen i bilen når jeg er på trening med Niklas. Ellers så går det mye i matservering, ut på do og soving, men det er nå digg med en liten valp da! Det blir noen år til neste gang igjen, så jeg skal storkose meg med valpetiden nå for den går så utrolig fort!

Til helgen skal Noah`s mamma Keno (Flatterhaft Covergirl for Gilliam) stille i det svenske flatmesterskapet. Vi krysser fingrene og ønsker Karin og Keno lykke til J.

10 uker

2011-08-03T13:05:00.000+02:00

Ikke helt klart bilde, men legger det ut likevel...

I går ble Noah 10 uker. Tiden går utrolig fort og om et par uker er jeg tilbake i jobb. Den siste uken har vi blitt mer kjent med hverandre alle tre. Noah har vært med på Næra et par ganger og han har hilst på flere voksne og ”snille” hunder. Noah har et bra språk og nærmer seg litt forsiktig og viser underdanighet når han møter andre.

Den svenske stamtavlen er sendt til NKK for registrering i NKK, men vi har ikke fått noen tilbakemelding ennå. Forsikring er også ordnet, i Agria denne gangen.

Fram til nå har vi hatt nok med ”å bli kjent ” og det er jo noen turer ut med en liten tissetrengt valp. Det har gått veldig fint om natta og på dagen, men det noen få ”uhell” har det vært. Men det må man vel regne med når man har valp i huset.

Det er nå tid for å starte med innlæring av noen enkle og grunnleggende lydighetsøvelser, som kontakt, sitt, ligg, fot og bli. Han begynner allerede å få en viss forståelse for sitt J. Når det gjelder fot, så er det bare et lite moment av fotgående vi trener og det er å komme i rett posisjon på venstre side. Målet er å kjøre et par korte økter på 5 minutter et par ganger om dagen en tid fremover. Det er vel det vi får til mellom måltider og sovetider. Du verden så mye den valpen sover!

Noah lyder navnet sitt og kommer løpene som en liten sort kanonkule både ved bruk av navnet + kom og fløytesignalet for innkalling. Men vi skal trene mer på dette, for det er et must at en retriever kan dette kjempegodt i forbindelse med jakttreningen. Våre små skogturer med bare Noah og meg skal brukes til å trene naturlig følgsomhet og innkalling. Hensikten er ikke at han skal rase rundt i skogen på egenhånd men holde seg inntil meg uten at jeg går og tjatrer og maser. Jeg må prøve å huske at småprat bare lager bakgrunnsstøy….

I dag har vi også lekt litt med tennisball. Jeg trillet den bortover bakken, og hensikten med leken er å få Noah til å gripe. Tror vi må øve litt på dette inne nå i starten for det er så masse spennende ute, blant annet ”pakket” gress fra etter gressklippingen…

Niklas har det bra, men det er mulig at han føler seg litt skuffet over at ikke alt dreier seg om han lenger. Vi har vært på Næra et par ganger den siste uken og han har fått jobbet både i den tunge myra og på vannet. Deilig med avkjølende bad i sommervarmen… J.

Hundeferie i Hemsedal

2011-07-28T11:36:00.002+02:00

Det ble en tur til Hemsedal på Hundeferie dette året også. Vi har ikke vært på noe kurs, men reiste opp på besøk fra mandag til onsdag. Både Trude og jeg hadde med våre hunder og vi overnattet i leiligheten til Noah`s oppdretter Karin Friberg som også i år er instruktør på jaktkurs i Hemsedal.

Kjøreturen opp gikk fint. Plutselig klarte Noah å forholde seg rolig og stille på hele turen. Vi måtte stoppe en gang underveis for å gi valpen mat og lufte den, han er nøden ganske så ofte J.

Tirsdagen gikk vi rundt og tittet litt på de ulike gruppene. Og etter at de var ferdige for dagen la vi ut et feltsøk for Mikkel, Rudolf og Niklas. Noah var også med ut i skogen sammen med de store gutta, fint for en bitteliten valp å få undersøke alt det spennende som finnes i skogen.

Tirsdagskvelden var vi sosiale, spiste grillmat og koset oss og det ble nok så seint for de fleste. På onsdag hadde kursdeltakere og instruktører fri og vi reiste ned i skogen sammen med Karin og Maggan og trente våre hunder. Jeg hadde lyst til å se Noah`s mamma Keno i jobb og det fikk jeg.

Noah`s mamma Keno

Etter mange timer i skogen avsluttet vi Hemsedalsturen med pizza på Peppes sammen med Karin og Maggan. Så vendte vi snuten mot dalen igjen. Kjøreturen hjem gikk også meget bra. Noah var helt stille og avslappet på hele turen.

I dag er vi slitne og trette alle tre etter den lille Hemsedalsferien. Håper at det blir atter en ny hundeferie i Hemsedal i 2012 og planen er da at Noah og jeg skal være med på unghundkurs J.

Noah 9 uker

Stor overgang å flytte fra mor og søsken

2011-07-24T11:32:00.000+02:00

Må skrive litt om hvordan de første døgnene med valp har gått. Jeg har nå flyttet ut i stua og ligger der med Noah sitt bur ved siden av. Den første kvelden ”gråt” han seg nok i søvn, savnet etter de andre søsknene og mamma ble nok litt for stort å bære for en liten hundevalp. Det føltes som han pep i det uendelige, men vi var nok slitne etter kjøreturen fra Klädesholmen begge to og sovnet nok fort. Jeg våknet igjen ved 02:00-tiden og måtte da ut en tur med valpen så den fikk tisse. Deretter sovnet vi fort igjen begge to og sov til kl 05:00. Da stod jeg opp for jeg skulle da på dagvakt. Noah og Niklas var alene en liten stund når jeg var på jobb, min far kom innom og så etter ”gutta boys”. Jeg kunne reise hjem en tur fra jobb og Noah ble nå med til hjemmetjenesten sitt kontor på Fåvang. Han vagget rundt der trygg og god og fikk en stor fanklubb blant de ansatte både der og på sjukehjemmet. Natt nr 2 gikk enda bedre, han sov fra ca kl 23:00-05:30 og han gråt nesten ikke i det hele tatt. Denne dagen ble han med meg på jobb et par timer før jeg kjørte han til Monica som så gjerne ville passe han mens jeg var på jobb. Snakk om å være heldig! Tenk å ha sin egen barnepike! Noah storkoste seg, og trippet lykkelig inn til Monica på fredagen. Tusen takk til Monica for hjelpen, det var utrolig snilt gjort å passe på lille Noah.

Deilig å leke seg ute i gresset!

Å ligge i buret om natta går nå veldig fint, og selv om vi har vært oppe en tur i løpet av natta, så legger han seg bare ned igjen etterpå. Veldig fornøyd med burtreningen så langt J.

Noah har også gått 25-50 meter i skogen, og det var spennende! Han rullet seg og storkoste seg. Det ble ingen lang tur, og jeg bar han i dummyvesten på den lille turen, men han måtte jo få komme litt ned på bakken. Niklas storkoste seg også.

Å kjøre bil setter den lille ikke så stor pris på. På turen hjem fra Klädesholmen pep både han når han var våken og det har han gjort etterpå også, men på fredag kom vendepunktet her også. Jeg måtte kjøre en tur til Lillehammer for å hente igjen min PC og begge hundene var med. Niklas sier aldri en lyd så lenge vi kjører, man kan gi i fra seg noen forventingshyl når han forstår at det er skogstur eller apportering på programmet. Noah pep og bar seg ille til vi passerte Tretten på vei utover, men da roet han seg og forholdt seg akseptabelt rolig resten av kjøreturen. Takk og pris for at det ser ut til å gå den rette veien. Kjente jeg ble noe bekymret for det ikke skulle rette seg, vi som har planlagt å kjøre helt til Brumunddal på valpekurs fra 1.september. Det kan bli slitsomt med en hylende valp, men jeg tror vi skal få til å fungere bra lenge før den tid.

Niklas har i grunnen taklet bra å få en liten valp i huset, han har vært veldig forsiktig med og ”si i fra” om valpen har blitt for nærgående. Men i går kveld hevet han røsten og sa i fra såpass at Noah hylte. Ikke vet jeg helt hva som skjedde, det gikk så fort at jeg oppfattet ikke hva det var. Niklas virket skamfull og litt ”putt” etterpå og Noah holder litt avstand, men kryper gjerne inn til Niklas rygg når han skal sove.

Skal denne karen virkelig være her???

Jeg starter med ferie nå på mandag og skal bruke ferien til å bygge et forhold/kontakt mellom meg og Noah, trene på å bli husren, bilkjøring og på å være litt alene.

En liten sjarmør ;)

Det første døgnet

2011-07-20T17:51:00.003+02:00

I går reiste Frode , pappa og jeg for å hente to flatvalper fra Kennel Gilliam`s Gold, Gaia og Noah. Etter at alle formaliteter var ordnet, ble begge valpene badet av kennelmamma Karin og hun "klippet" av navlestrengen, og stusset "tåneglene", før Frode og jeg fikk hver vår skjønne valp i fanget.

Kjøreturen tok mange timer, men vi hadde flere stopper hvor begge valpene fikk undersøke den store verden og de fikk også mat på grensen. Ingen av de ble syke, men litt piping ble det når de var våkne men de sov i lengre perioder også. I Fredrikstad storkoste storebror og lillesøster seg skikkelig i gresset og et grantre var nok litt skummelt da Noah erfarte at granbaren stakk litt på den lille sorte nesen.

Gaia og Frode hoppet av i Oslo, og søte Gaia skal bli en skikkelig "oslojente".

Etter mange timer kom vi så hjem til "storebror" Niklas. Det første møtet gikk veldig fint og de kommer nok til å bli gode venner de to.

Natten kom og Noah ble lagt i sitt bur ved min seng. Stakkaren lengtet nok sårt etter sin mor og søsken og han "gråt" sårt. Men han roet seg etter hvert og sov helt til kl 05:00 i dag tidlig.

I ettermiddag ble det atter en liten kjøretur og fotografering av de flotte gutta mine ;) Vi er nok litt slitne alle tre så det blir en stille og rolig kveld her i skogkanten.

Her er Noah

2011-06-28T23:36:00.000+02:00

Jeg har vært på besøk hos Kennel Gilliam`s Gold og har bestemt meg for at lille herr Blå, skal bli min Noah.

Han skal trenes i jakt og målet er å kunne stille på jaktprøver og workingtester for retrievere etter hvert. Kanskje vi møter opp på en og annen utstilling også etter hvert.

på röntgen och Kenos tidigare kullar har en härlig spontanitet i arbete och är samtidigt både lättförda, tysta och har en härlig fart

Les mer om denne kombinasjonen og stamtavle >>> her

Vi gleder oss til Noah flytter til Norge ;)

Mens vi venter...

2011-06-12T18:38:00.000+02:00

Livet går sin vante gang her i dalen til tross for store nedbørsmengder og flom. Regner med at jeg ikke er alene om å vente på en lengre periode med finvær,- det må da snart komme??? Kanskje til ferien?

Niklas og jeg har gått masse skogsturer sammen med Anneke og hennes Lobke. Men vi har faktisk gått alene også. Det har blitt dårlig med trening med tøyposer, men vi kommer tilbake etter hvert.

Litt fotografering har det nå blitt , og en dag fikk Niklas og jeg besøk av disse to. Jeg er ikke så veldig begeistret for å få besøk av ulldotter på mitt område, men disse to var rett og slett søte og gikk bare rett ved gjerdet. De var såpass små at de lett kom gjennom rutenettet i norgesgjerdet.

Søte Varga har også vært på besøk .

Så ble det flom og her er noen bilder tatt på Fåvang 11.juni

I dag har sola tittet frem og det var koselig etter store mengder med nedbør og vann over alt ;)

Hverdagsliv

2011-05-20T19:34:00.000+02:00

Siden siste innlegg i bloggen så har Niklas og jeg vært på et par fellestreninger på Gjøvik, men også trent litt på egenhånd.

De to siste gangene på fellestreningen har Niklas gått mye fri ved foten og han har faktisk ikke knallet når det har blitt kastet markeringer når vi har gått på linje. Han har fortsatt høyt stressnivå, men det er mer kontrollbart og han prøver å dempe seg selv med å spise gress. Men det har skjedd noe og det har blitt mye, mye bedre enn det var. Tenk å være så hektet på å hente tøyposer! J Ikke mye som skal til for å glede denne gutten…..

Jeg bestemte meg for å investere i en Kickbike, Cross Max for ei uke siden og har vært på et par småturer med den sammen med Niklas. Utrolig gøy, selv om trekkhunden er noe ustabil J, vi trenger vel å øve inn teknikken litt begge to, men det skal bli bra etter hvert! I tillegg til disse sparketurene har vi vært på skogstur flere ganger den siste tiden. Har gått sammen med Anneke og hennes Lobke, det er koselig med selskap på skogsturer for den som er redd for rovdyr og elg. Niklas og Lobke har også storkost seg på skogsturene.

Fellestrening og egentrening

2011-05-03T22:42:00.022+02:00

Sist mandag møttes flere av oss til en fellestrening på Øverby i Gjøvik. Dersom jeg klarte å telle riktig så tror jeg det var 9 hunder som møtte til treningen. Det var hunder i alle aldre og ulike nivåer, men man forsøkte å legge opp treningen slik at hver enkelt skulle ha mulighet til å lykkes med oppgaven.

Jeg startet opp med lydighet for å få Niklas til å følge naturlig med meg. Deretter gikk vi på linje, det ble lagt igjen mange dummyer bak linjen og vi beveget oss bort fra disse i fotgående. Det ble kastet markeringer foran linjen og Niklas var tent på å jobbe, men forholdt seg ganske rolig til han å være. Det virker som han begynner å takle presset ved å gå på linje bedre enn tidligere. Niklas fikk hente en av de første markeringene foran linjen og det gikk veldig greit. Etter hvert skulle jeg sende han bakover på igjen til de utlagte dummyene. Jeg visste at dette ble en vanskelig oppgave for det var nå en god stund siden disse ble lagt ut og Niklas hadde også hentet en markering som falt i et buskas litt til venstre som måtte passeres for å gå på linje ut til de utlagte dummyene. Jeg satte derfor Niklas igjen i sitt og bli og gikk et godt stykke fremover, men stoppet på høyde med buskaset, mitt fe…. Vel deretter tilbake og sendte gutten ut på linjetag. Det fikk helt fint helt til han kpm dit jeg hadde stoppet, da viklet han direkte til venstre og inn der hvor han hadde hentet en markering tidligere. Ikke klarte jeg å avbryte han i jobben heller og det ble en liten trimtur på meg, for å sette han ned der jeg hadde blåst stopp og deretter tilbake før jeg sendte han videre ut. Da fikk han det til, men noe smårusk var det likevel…

Linjen snudde og det ble lagt ut flere dummyer bak nå også, og Niklas fikk et par brukbare linjetag ned i området, men jeg passet da på at han bare fikk markeringer som gikk bak linjen.

Det var en flott fellestrening og for mitt vedkommende så var jeg fornøyd med at Niklas holdt seg i ro på linjen, og taklet presset bedre enn tidligere. Men det er som før stagda vi mangler, Niklas og jeg.

Niklas på kurs hos Karin Friberg 2011

I dag tok jeg og Niklas en tur på bygdas nedlagte golfbane og trente fotgående og linjetag. Fokus for treningen var rette linjer og at jeg ikke skulle brøle som en løve ved utsending, men være mykere og lavere i stemmen. Niklas var med å la ut og jeg økte lengden gradvis, tror vi startet på ca 40 meter og avsluttet med opp mot 80 meter linje. Jeg målte avstanden med bilen etterpå og den viste at hele strekningen var 100 meter, så da vet jeg det til senere.

Må si meg fornøyd med måten han går ut på, ganske rett linje, men han kan svinge noe ut til sidene på vei hjem, særlig når jeg hadde kastet ut en markering som forstyrrelse ut til siden før jeg sendte han ut. Bør vel gå litt ned på avstad og pirke mer på rette linjer både ut og inn. Men nå klarte jeg å begrense meg til og kun trene dette, og ikke både nærsøk og stopp, med mer samtidig. Det er også en liten seier, å klare å stoppe i tide.

Jaktkurs med Karin Friberg

2011-04-30T23:49:00.000+02:00

Sitter på verandaen og nyter livet og finværet. Både Niklas og jeg er slitne etter to flotte dager på den svenske vestkysten. Vi reiste nedover onsdag ettermiddag, og kom frem til Tjörn ca 21:30 - vi fikk tildelt en flott hytte med tv og super service av eierne, så dette overnattingsstedet anbefales, se link : Tyfta Bed & Breakfast.

Torsdag startet vi med kurs kl 10:00, og det var litt overskyet først på dagen, men det ble fint lengre ut på dagen. Denne dagene var vi 4 ekvipasjer, tre flat og en field spaniel. Vi startet med markering og deretter dirigering på samme sted, og lagde på denne måten tre kjente mål. Det ble lagt ut dummyer og hundene ble sendt på linjetag mot de ulike målene. Niklas løste oppgavene greit. Vi gikk også på linje og hundene måtte forholde seg i ro mens andre jobbet. Niklas knallet ikke og forholdt seg ganske rolig, i hver fall til han å være.... Vi gikk også igjennom de ulike fløytesignalene og jeg fikk bekreftet at Niklas har en grunnleggende forståelse for alle fløytesignalene, både innkalling, stopp og nærsøk- men samtidig skal dette trenes mer på. Vi trenger også å trene mer på terrengskifte, det så man tydlig når de måtte passere en gammel steinmur. Niklas ble liggende foran og måtte ha ekstra hjelp for å komme seg over hindringen. Jeg har jo en gammel fredet steinmur her hjemme, kan sende han over der kanskje, men tror ikke naboen setter så stor pris på det når ulldottene kommer ut på beite igjen.... :)

På fredag startet vi på samme måte som på torsdag, men etter at de hadde vært på alle kjente mål ble det lagt opp en øvning, hvor de først skulle hente en dirigering fra et kjent mål, det gikk så en markering som ikke skulle hentes, men de skulle gå på neste dirigering mot kjent mål, deretter fikk de hente markeringen og avsluttet med en skjult dirigering hvor de måtte passere nedslaget for markeringen på venstre side. Det skulle være ro og orden rundt foten mellom momentene. Niklas gikk fint på alle momentene, ikke tegn til knalling på markeringen og han gikk dit han fikk beskjed om å gå. Noe grums er det selvsagt og det er den evige stagda som er vårt største hinder....

Etter denne øvingen stod vann for tur, og jeg skal nok innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg... Det var selvsagt deilig for Niklas å få bade i det nydelige været, men stressnivået blir temmelig høyt når det skal jobbes på vann. Og stress ble det nå også, han skalv over hele kroppen og pep noe, men dette er rett og slett småtterier i forhold til det han har vist tidligere! Vel her fikk de først en markering på den andre siden, helt nede ved vannkanten, men de måtte på land for å få hente dummyen. Markeringen gikk fint, ingen knalling og første dirigering ut gikk bra, men da var det slutt også. Niklas sliter med å gå tilbake samme vei, han ville ta landeveien, men det fikk han ikke lov til. Og etter masse hjelp fikk vi han over igjen vannveien. Deretter ble det vanskelig også å gå ut i vannet der jeg ville at han skulle gå og vi slet virkelig med å få han dit vi ville, men vi lyktes til slutt og fikk til en brukbar avslutning, men det er helt tydelig at dette må trenes på, både å gå ut der jeg vil og ta samme vei eller vannveien tilbake også.

Takk til Karin og dere andre som var med for to trivelige dager på den svenske vestkyst ;)

Bilder fra kurset her

Og så kom våren

2011-04-18T08:34:00.000+02:00

Dagene har gått utrolig fort, og det meste av fritiden har blitt benyttet til å pynte opp kjøkkenet og det er nå ferdigmalt. Det ble lyst og trivelig og nå gjenstår bare resten av huset.

Det har blitt lite hundetrening, men de siste dagene har det blitt såpass mye barmark rett overfor huset som jeg har nyttet til litt trening med Niklas. er snart sesongen i gang for fullt! Og sist fredag møttes Anne Lise og jeg til vårens første fellestrening. Alle de svarte guttene gjorde en brukbar jobb og vi må vel si oss fornøyde med treningen. Ellers har Niklas og jeg har trent litt på markeringer, med tennisball som jeg har kastet mot barmark i skogkanten overfor huset. Fokus har vært sitt og bli, og kun gå når man får beskjed. Og kanskje har treningen fungert for det var ingen tegn til knalling på fredag.

Sist mandag fikk Niklas og jeg påskegjest. Amanda skal være her i påsken da hennes nye familie er i på ferie i utlandet i påsken. Hun fant seg fort til rette igjen og ser ut til å trives.

I dag har vi vært på skogstur sammen med Anneke og Lobke. Utrolig deilig å gå i skogen, bart og nesten tørt også.

Ønsker dere alle en riktig god påske.

Kennelhoste....

2011-03-22T12:17:00.000+01:00

Og så var turen komme til oss... Mandag i uke 11 fattet jeg mistanke om at Niklas hadde fått kennelhoste. Han hostet litt mandagsmorgen og en varsellampe lyste hos meg for jeg visste at det gikk en del av det. Det er ikke mange aktivitetene vi har vært på, men vi var på utstilling en uke før han begynte å hoste, så det er trolig at han kunne ha blitt smittet der. Da jeg kom hjem i fra jobb mandag ettermiddag hostet han mer og brakk seg. Og natt til tirsdag økte hosteanfallene, så tirsdag morgen var jeg ikke lenger i tvil, det måtte være kennelhoste. Ingen større aktivitet de neste 2-3 ukene! Og det innebar også skiturer....

Vel for å ha noe å bedrive fritiden med en stund fremover, kom jeg på at jeg kunne male kjøkkenet mitt. Det oppgradering av standarden kunne komme godt med. Som tenkt , så gjort og plutselig hadde jeg gått til innkjøp av kvistlakk og grunning. Kjøkkentaket er ferdigmalt og jeg holder nå på med 1.runde med underlaget på veggene. Skal bli spennende å se hvordan det blir til slutt. For her tas avgjørelser etter hvert som arbeidet skrider fremover.

Jeg hadde planer om å være med på dagskurs hos Meneo hundesenter 19.mars, men på grunn kennelhoste ble vi hjemme og svingte malerkosten i stedet. Endelig så høres det nå ut som at hosten snart er et tilbakelagt stadium. Men Niklas skal være i ro en uke eller to til. Han ligger for det meste på teppet sitt og ser på forvandlingen av kjøkkenet.

De to siste dagene har virkelig våren kommet for fullt...
Det er bare så utrolig deilig!!!!